HISTORIKK

10-ÅRS JUBILEET for foreningen SAMNOR

Sandefjord 1.mars 2008

Da onkel Bjørn ba meg fortelle litt om historikken til SAMNOR var jeg først litt nølende til å gjøre det.  Jeg har jo sånn offisielt sett bare vært med i SAMNOR styret dette siste året.  Men så tenkte jeg – SAMNOR har jo egentlig sine røtter mye lengre tilbake enn de siste 10 årene og da min far, EIVIND KEYN, har vært en meget sentral figur i foreningens historie har jeg i alle år fulgt med fra sidelinjen i mye av det arbeidet som har vært gjort her.

Men for min del begynte vel opptakten til foreningens historie allerede da jeg i begynnelsen av 80-tallet ble bedt om å komme som musikklærer til samfunnets søsterskole Ekebyholm i Sverige. Svenskene har i lengre tid satset på musikken og jeg ble tilbudt en heltid som musikklærer ved skolen.  Som alle musikere vet så ble en 100% stilling snart til 150% og ofte mer enn det.  Jeg hadde all klasseromsundervisning i musikk på skolen, barnekor, skolekor, orkester, nybegynnerkorps, musikkansvaret i menigheten og instrumental- og sangundervisning for ca. 30 elever i uka.  I tillegg så var det forventet at jeg skulle ta mye av ansvaret for musikken i den svenske unionen, samordne musikken til årsmøter, generalforsamlinger og diverse konferenser.  Dette ble mer enn jeg kunne makte i lengden og jeg begynte etter hvert å fundere på tanken om at man burde ansette en musikk-konsulent som skulle få ansvaret for musikken i unionen som dermed kunne avlaste litt av byrden på mine skuldre.  Jeg snakket mye med en annen musikkpedagog i menigheten, Ulla-Britt Ekløf som ivret mye for å inspirere barn og ungdom til å lære seg å spille et instrument og delta i musikklivet i menighetene.  Sammen hadde vi et brennende interesse for å utvikle musikken innom samfunnet i Sverige.

Jeg visste at min onkel Bjørn hadde vært ansatt som musikk-konsulent i den svenske unionen på 60-tallet og ble stadig påmint om dette da jeg var rundt i menigheten og folk kjente igjen mitt etternavn.  Tiden da Bjørn arbeidet i Sverige var av mange sett på som en storhetstid mht menighetsmusikken, og mange ønsket seg tilbake til denne ordningen.

I min planlegging av musikkinslag fra Sverige til en nordisk konferanse i Åbo ble jeg invitert til et møte med finnenes musikk-konsulent som også var leder for en musikk-forening i den finske unionen.  Vi fikk tak i foreningens vedtekter og derfra begynte vi å spinne på det som etter hvert ble foreningen SAMS - Sjundedags Adventisternas Musik i Sverige.

Foreningen ble først offisielt startet i 1988, og feirer altså 20-årsjubileum i år.

Hva har man gjort i foreningen SAMS?  Jo, det første vi begynte med, allerede et par år før foreningen var grundet, var å organisere et musikkstevne.  Dette stevnet begynte som en forberedelse til musikken på et av samfunnets årsmøter og varte bare i et par dager.  Etter hvert utviklet dette seg til årlige sommermusikkstevner på Ekebyholm, med et rikt utbud av både symfoniorkester, blåseorkester, kor, instrumentalundervisning, musikklek for barn og klasser i musikkteori og komponering.  Vi var i det meste oppe i et antall på ca.100 deltagere, med flere dyktige lærere.  Vi begynte tidlig å invitere deltagere både fra Norge og Danmark, og jeg ser mange av de som var med i orkesteret tidligere i dag som har vært med oss både som deltagere og lærere: Bjørn, Tone og Ludvig-Arne, Morten, familien Dahl, Michelle, Claes…..ja, jeg har sikkert glemt noen.  Jeg vet at min far, Eivind Keyn, som også var med oss flere ganger, tidlig opprettet et konto for å samle alle norske deltageravgifter.  Så vidt jeg vet er den kontoen fremdeles i funksjon, eller så er den nettopp oppsagt?!  Ett av stevnene ble også lagt til Tyrifjord videregående skole og var et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sverige, med avsluttende konsert i Norderhov kirke. Dette stevnet var vel litt av opptakten til det som senere ble foreningen SAMNOR.  Et annet samarbeidsprosjekt var et par konserter vi hadde i Margaretha-kyrkan – den svenske kirken i Oslo, samt Milleniumskonserten i Oslo Domkirke 2000 med mange medvirkende bl.a. Adventsangerne med Sverre Valen, TVS skolekor, Triangelos, SAMS kammerkor og diverse solister.

SAMS hadde også flere helgekurser i forskjellige områder spesielt innenfor menighetsmusikken: lovsang og lovsangsledelse, med praktiske ”workshop” for pianister i det å akkompagnere forsamlingssang, kurs i hvordan man kan skrive enkle sanger, workshops om musikk til bruk i menighetens barnearbeid, kortreffer, samling for menighetens musikkledere på riksbasis etc. etc.  Foreningen SAMS hadde også program og konserter rundt omkring i menighetene, samt arbeidet med CD-innspillinger til støtte for menighetssangen.

Vi fikk aldri en musikk-konsulent i Sverige den tiden jeg jobbet der, men foreningen SAMS ble etter hvert musikkansvarlig for hele den svenske Unionen, og i dag er Eva-Charlotte Rosslin (den yngste i Sverige som har gått gjennom Musikkhögskolans dirigentutdanning, i tillegg til at hun er utøvende fiolinist) leder for foreningen SAMS med ansettelse av den svenske Unionen.

Som jeg allerede har nevnt var det et nært samarbeid mellom Norge og Sverige i hele SAMS levetid, og min far og jeg har alltid hatt et nært samarbeid når det gjelder musikk.  Da han i 1998 sammen med andre i en samling i Betel Adventkirke i Oslo, tok initiativet til å starte foreningen SAMNOR så var det etter modell fra den svenske foreningen mht vedtekter/statutter, navn osv.  Interrimstyret som valgt da bestod av EIVIND KEYN (formann), KAI-STURE WIIK, GUTTORM GULENG, BJØRN KEYN, ROLF KVINGE, SIDSEL OLSEN og SVERRE VALEN.  Av disse sitter fremdeles Bjørn og Guttorm Guleng i styret og BJØRN KEYN har nå tatt over formannskapet etter min far som gikk bort i fjor høst. Brødrene har vært primus motorer for foreningens arbeid gjennom alle år.

Men selv om foreningene SAMS og SAMNOR har hatt mye til felles så har man gått litt forskjellige veier.  I SAMNOR har man hatt både et fungerende orkester under Bjørns ledelse og blåsorkester i Knut Johansens ledelse lang tid før foreningen SAMNOR ble startet. Derfor hadde man allerede en god grunn å danne et orkester på.  Med orkesteret som akkompagnatør har man arrangert lovsangsgudstjenester i mange forskjellige former og besøkt menigheter over det ganske land: Betel og Ulsrud i Oslo, TVS, Bergen, Trondheim, Mysen, Strømmen, Lillehammer, for å nevne noen steder.  Et program som folk veldig stor pris på og som var meget forseggjort var det gudstjenesteprogrammet med LINA SANDELL-sanger.  Ellers har orkesteret også framført en julekonsert sammen med TVS i Hole kirke og hatt et program på TVS i NASJONALROMANTIKKENS tegn, med gamle gode og kjente norske sanger,  i samarbeid med TVS musikklasser.

Foreningen har arrangert flere seminarer og debatter med forskjellig tema: adventistisk musikksyn, musikkens okkulte makt, for å nevne noen.

En viktig del av foreningens arbeid har vært kvartalsbladet SAMKLANG.  Bladet har fungert dels som et informasjonsblad om foreningens aktiviteter, og undervisning i forskjellige musikkhistoriske og –teoretiske aspekter.  Men bladet har vel først og fremst vært viktig i formidlingen av musikksyn, hvilken rolle musikken i Guds verk burde ha, at vi har et ansvar i den musikken vi bruker i våre menigheter – at alt skal skje til Guds ære og at man burde streve etter å holde musikken på et høyt nivå.  SAMKLANG-bladets første redaktør var min far, Eivind Keyn, og etter hans bortgang har hans bror Bjørn tatt over det arbeidet.  Det er meget tidskrevende og viktig arbeid og vi setter stor pris på det dere har gjort der.  Flere ganger sa vi til min far at man kanskje kunne skjære ned litt på antall utgivelser, fordi det tok slik tid, men nei, han mente at medlemmene måtte få valuta for pengene de ga i kontingenter og lot seg ikke rokke på det.

En annen av SAMNORs tjenester har vært et kurs i grunnleggende musikkteori og harmonilære.  Dette har vært et nyttig kurs som flere også har benyttet seg av.

Mange har vært aktive på en eller annen måte i foreningen SAMNOR, mange har trofast kommet og spilt i orkesteret og brukt av tid og egne ressurser for å hjelpe til på mange av foreningens ulike aktiviteter.  Flere har lagt ned mye tid i styrearbeid – foruten de jeg tidligere har nevnt har vi her Morten som foreningens mangeårig kasserer og Trygve – som sekretær i flere år?  Vi ønsker å takke alle dere som er aktivt med på en eller annen måte , men også alle dere som er med som støttemedlemmer.  Uten dere hadde ikke foreningen hatt sin eksistens. Vi håper at foreningen vil fortsette å vokse og være med til å utvikle musikklivet i vårt samfunn, og skape musikk til Guds ære!

Det jag minns från upptakten till SAMS, var att Ulla-Britt och jag pratades vid när hon hade flyttat till Ekebyholm (hösten 1984?).  Jag hade varit ansvarlig för Sveriges musikbidrag på en Nordisk Konferens i Åbo våren 1984. Jag hade ju kun varit i Sverige ett skolår, och kände inte så mycket till musiklivet i det svenska Adventistmiljöet.  Jag uttryckte en önskan om att man i den svenska unionen hade en musikkonsulent, eller et musikråd så som Finland hade på den tiden, så inte musikläraren på Ekebyholm blev den som ensam skulle anordna musik til konferenser etc. Vi fick tag i information från Finland om hur deras musikråd fungerade och började prata om att få till stånd något liknande i Sverige.

Det första ordentliga musiklägret anordnades 1986, men vi hade et "läger" eller ett par förberedelsesdagar inför en konferens året innan, om jag inte minns fel.  Vi samlade folk i Aulaen på Ekebyholm och diskuterade frågan om en musikförening redan i 1986 (vid en konferens/musiklägret?), men sen åkte vi utomlands hösten 1986 och Ulla-Britt tog saken vidare.  Vi hade brevkontakt, men jag kom inte tillbaks till Sverige förrän på nyåret 1988. Hösten 1989 och våren 1991 var vi i England och USA, så jag var med lite till och från i början, då SAMS bildades. Dessutom kom ju de tre äldsta barnen hösten 1987 och 1989, så jag hade fullt upp med familjen. Då jag kom tillbaks som musiklärere på Ekebyholm våren 1996, ville rektorn att jag skulle vara lite mindre aktiv i SAMS för att koncentrera mig lite mer på skolan, därför sade jag från mig ordförandeskapet i SAMS så småningom.

Elbjörg Keyn Lundström